Spør hvilket land som har verdens beste styringssystem, og svaret blir som regel subjektivt: landet som oftest nevnes i mediene, eller det man tilfeldigvis kjenner best. Men landet som nevnes, kan godt være sterkt på ett område og svakt på et annet.

Flere institusjoner verden over har tatt tak i dette problemet med forskning som måler offentlig sektors resultater systematisk, hver med sine egne kriterier, dimensjoner og metoder. Målet er enkelt: Den som leser en skår, skal vite nøyaktig hva som vurderes, hvor tallene kommer fra, og når målestokken egner seg.

Dermed kan disse indeksene brukes til to ting: å svare på hvilket land som har best styresett samlet sett, og (ofte mer nyttig) å finne ut hvilket land som egner seg best som referanse på ett bestemt område, enten det gjelder personalforvaltning, åpenhet i offentlige anskaffelser eller tillit i befolkningen. Her er fire indekser og ett datasenter som kan brukes til begge formål.

 

Blavatnik Index of Public Administration

Indeksen drives av Blavatnik School of Government ved Universitetet i Oxford og vurderer én ting spesifikt: kvaliteten på offentlig forvaltning. Den måler ikke politiske resultater som økonomisk vekst, og heller ikke politiske forhold som pressefrihet. Fokuset ligger utelukkende på hvordan byråkratiet fungerer, det man kan kalle «maskinen» i statsapparatet.

Vurderingen er delt inn i fire domener:

1. Strategy and Leadership vurderer myndighetenes evne til langsiktig strategisk planlegging, åpenhet og kommunikasjon med offentligheten, integritet og korrupsjonsbekjempelse, samt evnen til å fornye seg.
2. Public Policy vurderer kvaliteten på politikkutformingen, reguleringskvalitet, krise- og risikohåndtering, samt bruken av data i beslutningsprosesser.
3. National Delivery vurderer systemtilsyn, modenheten i digitale tjenester, kvaliteten på skatteforvaltningen og effektiviteten i grensetjenester.
4. People and Processes vurderer hvordan det er å jobbe i byråkratiet: mangfold og inkludering i arbeidsstyrken, HR-praksis, åpenhet i anskaffelser, samt teknologi og arbeidsmiljø. Dette domenet er mest relevant når målet er å sammenligne hvordan land utvikler kompetansen til sine offentlig ansatte.

Blavatnik-indeksen gjennomfører ingen egne undersøkelser. I stedet aggregerer den 17 eksterne datakilder til 82 indikatorer, fra offisiell statistikk (som ILOSTAT fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen og EIGEs likestillingsdatabase), via institusjonelle vurderinger (som Verdensbankens GovTech Maturity Index), til ekspertundersøkelser (som V-Dem og Quality of Government Expert Survey). «Respondentene» er i praksis en blanding av statistikkbyråer, fageksperter og embetsfolk som fyller ut administrative undersøkelser i ulike land. Hver indikator normaliseres til en skala fra 0 til 1 uten vekting (ingen indikator teller mer enn noen annen), og manglende data erstattes ikke med estimater. Et land kommer derfor først med i beregningen når datadekningen er god nok. 2024-utgaven dekker 120 land.

Blavatnik-indeksen er mest nyttig for konkrete sammenligninger av byråkratiets ytelse på tvers av land, for eksempel når man skal velge et referanseland for forvaltningsreform eller utforme kompetanseprogrammer for offentlig ansatte.

Resultater, metode og rådata er tilgjengelige på index.bsg.ox.ac.uk, med åpen kode og datafiler på github.com/blavatnik-index.

 

Worldwide Governance Indicators (WGI)

WGI drives av Verdensbanken og har eksistert siden 1996. Indikatorene måler kvaliteten på styresettet som helhet, ikke bare byråkratiet. Der Blavatnik vurderer «maskinen» i statsapparatet, vurderer WGI hele bilen, inkludert hvem som kjører, hvordan de kjører, og hvordan sjåføren takler utfordringene langs veien.

WGI vurderer seks dimensjoner:

1. Voice and Accountability måler i hvilken grad innbyggerne kan delta i valget av egne myndigheter, samt ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og mediefrihet.
2. Political Stability and Absence of Violence måler sannsynligheten for at myndighetene destabiliseres gjennom ukonstitusjonelle midler eller vold, inkludert terrorisme.
3. Government Effectiveness måler kvaliteten på offentlige tjenester og byråkratiet, embetsverkets kompetanse, og troverdigheten i myndighetenes forpliktelse til egen politikk.
4. Regulatory Quality måler myndighetenes evne til å utforme og gjennomføre god regulering som legger til rette for privat sektor.
5. Rule of Law måler i hvilken grad samfunnet har tillit til og etterlever reglene, inkludert kvaliteten på kontraktshåndhevelse, eiendomsrett, politi og domstoler.
6. Control of Corruption måler i hvilken grad offentlig makt brukes til privat vinning, fra hverdagskorrupsjon til eliters kontroll over staten.

WGI er utelukkende persepsjonsbasert. Tallene hentes fra over 30 kilder, blant annet husholdnings- og bedriftsundersøkelser, ekspertvurderinger fra forskningsinstitusjoner og frivillige organisasjoner, samt vurderinger fra multilaterale institusjoner og leverandører av forretningsinformasjon. Respondentene er med andre ord innbyggere, næringsliv og eksperter, ikke myndighetenes egne administrative registre. De mange persepsjonskildene kombineres deretter gjennom en statistisk modell (Unobserved Components Model) til standardiserte skårer på en skala fra -2,5 til +2,5, samt persentilrangeringer fra 0 til 100.

Takket være den lange tidsserien er WGI mest nyttig for å følge et lands styringsutvikling siden 1996 og kartlegge posisjonen på makronivå, inkludert å sammenligne politiske og administrative dimensjoner innenfor ett og samme land.

Interaktive data og rapporter er tilgjengelige på worldbank.org/governance/wgi.

 

Global Survey of Public Servants (GSPS)

Undersøkelsen drives av et konsortium ledet av Verdensbankens Bureaucracy Lab sammen med flere universiteter. Der Blavatnik og WGI vurderer byråkratiet utenfra, vurderer GSPS det innenfra, gjennom stemmene til de offentlig ansatte selv.

Undersøkelsen dekker blant annet:

1. Motivasjon og engasjement utforsker hvor sterkt de ansatte drives av å tjene samfunnet, og hvor knyttet de er til jobben sin.
2. HR-praksis utforsker hvordan rekruttering, forfremmelse og prestasjonsvurdering faktisk foregår i praksis, ikke bare hvordan reglene er skrevet.
3. Integritet og etikk utforsker de ansattes oppfatning av korrupsjon, favorisering og rettferdighet i egen institusjon.
4. Arbeidsmiljø og trivsel utforsker arbeidsforhold, forholdet til ledelsen og generell jobbtilfredshet.

GSPS bruker harmoniserte primærundersøkelser: Kjernespørsmålene er like på tvers av land slik at resultatene kan sammenlignes, men kan tilpasses lokal kontekst. Undersøkelsene rulles ut land for land, som regel i samarbeid med nasjonale myndigheter eller lokale forskningsmiljøer, slik at dekningen vokser over tid, ikke samlet som i en global indeks.

GSPS utfyller systemskårer som Blavatnik på en treffende måte: Den fanger den menneskelige siden av byråkratiet.

Landdata og temarapporter er tilgjengelige på globalsurveyofpublicservants.org.

 

OECD Government at a Glance

Rapporten utgis av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og presenterer detaljerte data om forvaltningspraksis, først og fremst i utviklede land.

Rapporten dekker blant annet:

1. Offentlige finanser presenterer strukturen i offentlige utgifter, inntekter og gjeld.
2. Arbeidsstyrken i offentlig sektor presenterer sammensetningen, størrelsen og forvaltningen av offentlig ansatte.
3. Digital forvaltning og åpne data presenterer modenheten i digitale tjenester samt tilgjengeligheten og bruken av åpne offentlige data.
4. Deltakelse og tillit presenterer hvor involvert innbyggerne er i politiske prosesser, og hvor stor tillit de har til offentlige institusjoner.

Hovedrapporten konsentrerer seg om OECD-land og kandidatland, så for utviklingsland leses den best som en ambisjonsreferanse. For en jevnere sammenligning for Indonesia finnes en egen Sørøst-Asia-utgave utgitt i samarbeid med Den asiatiske utviklingsbanken.

Dataene kombinerer tre typer kilder: administrative data og offisiell statistikk levert direkte av medlemslandenes myndigheter, OECD-undersøkelser blant embetsfolk om praksis og politikk, samt persepsjonsundersøkelser blant innbyggerne, inkludert OECD Trust Survey om tilliten til institusjoner.

Rapporten egner seg best til ambisiøs benchmarking mot standarden i utviklede økonomier, eller, gjennom Sørøst-Asia-utgaven, til en mer realistisk sammenligning mellom Indonesia og andre ASEAN-land.

Hovedrapporten er tilgjengelig på den offisielle siden for OECD Government at a Glance 2025.

 

(Hederlig omtale) Quality of Government Institute

Quality of Government (QoG) Institute ved Universitetet i Göteborg er ikke en indeks, men et akademisk data- og forskningssenter. I stedet for å produsere én skår samler instituttet hundrevis av governance-datasett fra ulike kilder i én standardisert database som kan lastes ned gratis til forskning.

Hovedbidraget ligger i to ting:

1. En samlet database forener data fra WGI, V-Dem, Freedom House og titalls andre kilder i et konsistent format, slik at forskere kan analysere på tvers av kilder uten å måtte rydde i dataene selv.
2. Et konseptuelt rammeverk tilbyr en definisjon av «quality of government» som et spørsmål om upartiskhet: i hvilken grad staten behandler innbyggerne likt, uavhengig av hvem de er. Rammeverket gir et teoretisk fundament som ofte mangler i rangeringsbaserte indekser.

Som datasenter består mesteparten av innholdet av sekundære kompilasjoner fra andre datasett. Instituttet gjennomfører imidlertid også sin egen primærundersøkelse, Quality of Government Expert Survey, med akademikere og forvaltningseksperter verden over som respondenter.

Databasen og dokumentasjonen er tilgjengelige på qog.gu.se.

 

Når ett land er sterkt på noen områder og svakt på andre

Siden hver av indeksene ovenfor dekker flere dimensjoner, trenger ikke vurderingen å stoppe ved spørsmålet om hvilket land som styres best samlet sett (som å lese en ligatabell), men kan gå videre til et mer nyttig spørsmål: hvilket land som er godt på hva.

Gevinsten er todelt. For beslutningstakere gjør lesing dimensjon for dimensjon det enklere å benchmarke på et spesifikt felt. For vanlige lesere avslører spredningen i et lands skårer hvilke verdier landet holder høyt.

Ta Singapore. På fem av seks WGI-dimensjoner ligger landet helt i verdenstoppen, og det har verdens høyeste skår på Government Effectiveness. Men på Voice and Accountability ligger Singapore bare rundt 44. persentil, bak de fleste demokratier. Profilen forteller om landets verdivalg: Legitimitet bygges gjennom konkrete utviklingsresultater, ikke gjennom åpen politisk konkurranse.

Samme mønster viser seg på regionalt nivå. Øst-Asia er gjerne sterkt på Government Effectiveness, men svakt på Voice and Accountability, mens Latin-Amerika er relativt godt på innbyggerdeltakelse, men henger etter i byråkratisk kapasitet. De to regionene fremstår nesten som speilbilder av hverandre.

Skjevheten kan til og med gå i overraskende retninger. Ukraina, som samlet sett ligger langt fra verdenseliten, topper Blavatnik-indeksens måling av åpenhet i anskaffelsesdata, foran både Singapore og de nordiske landene. Styrken ble født av krise: Offentlige anskaffelser som tidligere kostet staten rundt to milliarder amerikanske dollar i året, fikk antikorrupsjonsaktivister etter Maidan-revolusjonen i 2014 til å bygge et elektronisk anskaffelsessystem kalt ProZorro, som betyr «gjennomsiktig». Systemet, som ble startet av sivilsamfunnet, ble senere tatt i bruk av myndighetene og lovpålagt i 2016, etter ett enkelt prinsipp: Alle ser alt.

Funnene gir to lærdommer. For det første sier en høy skår på ett område lite om andre områder, så en indeks er mest verdifull som et blikk på flere dimensjoner, ikke som én samlet dom. For det andre kan referanselandet variere fra område til område: Å lære personalforvaltning av Norge og anskaffelsesåpenhet av Ukraina kan være mer treffsikkert enn å kopiere ett enkelt land i sin helhet. Fremragende resultater i en indeks er, når alt kommer til alt, et kart over et lands reformprioriteringer gjennom historien.